Jan Mayen - Turmuligheter

 

Foto: Sivert Dørum

Øya vår kan by på fantastiske forhold både for toppturer, skikjøring, strandvandring og korte og lange turer i fjellet. Naturen og den spesielle geologien gjør turene til egenartede opplevelser under alle værforhold, og øya er mer enn stor nok til ikke å bli ensformig i lengden. Turterrenget ligger i umiddelbar nærhet til stasjonen, og er pga. skrenter og stup lettest tilgjengelig via utfartsårene Borgdalen og Trolldalen. Det er også mulig å starte turer fra Metten eller med bil eller sykkel mot nordøst (Kvalrossbukta, Ulla og Gamlemetten). Av beredskapshensyn står driftsjefen for utlån av kjøretøy, og normalt er vedkommende ganske medgjørlig.

På grunn av øyas isolerte beliggenhet er det en risiko å gå alene på tur, og forholdsregler pålegges av stasjonssjefen. Det er obligatorisk å ha med VHF-radio, og dette kan lånes på stasjonen sammen med GPS og kart. I perioder med isbjørnfare kan det være nødvendig å gå med gevær og signalpenn, men det er over 10 år siden det sist ble observert isbjørn på øya. En ikke helt utfyllende oversikt over GPS-posisjoner og sporlogger på øya finnes på en felles-PC på stasjonen, og en (forhåpentligvis stadig oppdatert) kopi ligger tilgjengelig her.

Tåka kan komme plutselig her ute i havet, og om sommeren kan den iblant ligge i mange uker i strekk. Data fra værballongene viser at tåka som regel ligger så tykk at den dekker de fleste toppene under 700 meter, men den er gjerne mye tynnere hvis det ligger et høytrykk over øya. Avhengig av vindretningen kan det dessuten ofte være finvær på den ene siden av øya mens det er tåke på den andre siden.

I tillegg til stasjonens besetning på 18 personer, er det også to hunder på øya. De lyder navnene Ingolf og Grayling, og er av typen Alaska Husky. Hundene er trivelig selskap på turer i fjellet, og setter stor pris på å bli med.

Siden Cottages and huts har mer informasjon om hyttene, og avstandene fra stasjonen er: Vera - 8 km, Puppebu - 9 km, Gamlemetten - 15 km og Ulla 20 km.

Turer
Eksempel på hva som er gått av turer på et sommerhalvår

Kort beskrivelse av øya

Stasjonen (Olonkinbyen) ligger omtrent 2/3 sør på østkysten av den 5 mil lange øya. Sørkapp ligger ca. 20 km sørvest for stasjonen, med Høybergodden (Norges vestligste punkt) i tilsvarende avstand litt lengre nord. Kysten på østsiden av øya sør for stasjonen består hovedsaklig av fjell og platåer med fuglefjell som stuper 200-400 meter ned til havet, kun avbrutt av Branderpynten, Kapp Wien og strandpromenaden mellom. Vestkysten består derimot av lave klipper avbrutt av noen strender med en jakthytte eller rester av det. I midten av alt dette ligger Rudolftoppen, som med sine 769 meter er det høyeste fjellet på Sør-Jan.

Foto: Gjermund Mamen Haugen Foto: Gjermund Mamen Haugen Foto: Sivert Dørum
Østkysten, Sørkapp og vestkysten

Mellom stasjonen og Beerenberg er øya på sitt smaleste, og østkysten domineres av sandstrender, Sørlaguna og den varme halvøya Eggøya. Vestkysten består vekselsvis av fuglefjell og sandstrender, og for å komme seg mellom strendene er det nødvendig å komme opp i høyden.

Foto: Sivert Dørum Foto: Gjermund Mamen Haugen
Månelandskapet, Eggøya og Sørlaguna

Hyttene Gamlemetten og Ulla er utgangspunkt for turer ved Beerenberg, og kysten her består vekselsvis av strender og fjell som stuper i havet. Det er mulig å komme seg langt østover og nordover hvis man spør kjentfolk, men iblant kan smeltevann fra breene gjøre bekkene så store at de plutselig kan være umulig å krysse. Weyprechtbreen og Kjerulfbreen rett nord for sentralkrateret er dessuten umulig å passere uten breutstyr, mens det trolig er litt varierende om det er mulig å passere Prins Haralds bre på østsiden for å komme seg til Nylandet, Nordkapp og Kokssletta.

Foto: Sivert Dørum Foto: Gjermund Mamen Haugen Foto: Gjermund Mamen Haugen
Nordover forbi Gamlemetten Fra Kapp Håp mot Eggøya Mot Nylandet forbi breene på østsiden

Toppturer

Selv om de fleste forbinder Jan Mayen med vulkanen Beerenberg, byr øya på nok topper til å fylle fritiden her i mange måneder. Øya kan by på 50-100 andre fjelltopper, med høyder ganske jevnt fordelt mellom 100 og snaut 800 meter. Nesten bare Søyla, Brielletårnet og Domen er umulige å komme opp på, og fjellet her er for løst til at det er aktuelt med klatring. De fleste av de andre toppene er enten kratere eller mer eller mindre gjenkjennelige deler av kratere.

Bortoverturer

For de som foretrekker flatere turer, er det muligheter både på østsiden og vestsiden. Fra litt sør for stasjonen til Kapp Håp forbi Ulla er det bortimot 25 km med strender og månelandskap med klipper. Fra Gamlemetten er det stort sett flatt landskap nordover mot Polheim (4 km) og Hudsonodden litt videre, og dessuten motsatt vei langs Nordlaguna forbi Domen til Maria Musch-bukta og Sørlaguna. Ved fuglefjellet Kvalrossen strekker Haugenstranda seg ca. 4 km østover, mens stranda i Kvalrossbukta fortsetter langsetter det 2-300 meter høye Antarktisberget i sørvest. Også vestkysten sør for stasjonen er fin for bortoverturer, men man må over 380 moh i Borgdalen eller 400 moh i Trolldalen for å komme seg dit.

Strendene er ikke bare sand, men også mengder av drivtømmer og andre ting som har ankommet sjøveien. På stranda ved Ulla ligger det såvel en råtten strandet hval, og på Haugenstranda en kobbe. Ved lengre tid med tåke eller lave skyer, er bortoverturene et bra alternativ til å sitte inne og klage over været.

Om vinteren

Snømengden og lengden på vinteren varierer fra år til år, men det kan komme snø i september og fremdeles være skiføre i starten av mai. Men siden Jan Mayen ligger omtrent like langt nord som Nordkapp, er det mørketid i omtrent 2 måneder. Noen vintre kan det også være mye uvær, mens andre vintre går lavtrykkene for det meste i bane lenger sør. Det finnes fjellski og skifeller til utlån på stasjonen, i tillegg til breutstyr, brodder og slalåmbriller. Men skisko eller telemarkski finnes ikke til utlån, og på grunn av mye sand i snøen blir det mye riper i skiene dersom man tar med sine egne. Rett utenfor både stasjonen og Metten er det flotte bakker som er perfekte for telemarkkjøring, og kiting er forsøkt med varierende hell på Sørlaguna.



Siden laget av Gjermund M. Haugen sommeren 2004.